Om Dyspraksi
Enkelt forklart er Dyspraksi (blant de fleste fagpersoner kjent som DCD eller Developmental Coordination Disorder) en dysfunksjon, svakhet eller umodenhet i hjernens utvikling. Dyspraksi hindrer beskjeder fra hjernen i å gjøres om til praktisk handling. Det kan derfor påvirke motorikk, koordinasjon, balanse, korttidshukommelse, smerteterskel og sanseintegrasjon. Dyspraktikere kan få stivt ansiktsuttrykk, være sensitiv for berøring og ha problemer med å fårstå sosial koder, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Flere dyspraktikere har også andre funksjonsnedsettelser og utfordringer som Hypotoni, Hypertoni, Dysleksi, Dyskalkuli, Dysgrafi, Autisme og ADHD. For å få spesialtilpasset hjelp og bistand må Dyspraktikeren ha en diagnose på papiret. Denne diagnosen må settes av en lege eller nevrolog.
Dyspraksi er i Norge en lite kjent diagnose til tross for at diagnosen har vært hyppig anvendt i andre europeiske land som England, Irland, USA og Danmark. Studier fra bl.a. England viser at ca. 5-10 % av befolkning har Dyspraksi, men kun en veldig liten del av disse er hardt rammet. Gutter har 4 ganger høyere risiko enn jenter for å få Dyspraksi. De fleste klarer seg i hjemmesituasjon, skole og arbeidsliv, hvis innsats igangsettes tidlig. Desverre er det mange voksne Dyspraktikere der ute som går udiagnostisert, og som hele livet kanskje har følt seg klumpsete, sliter å huske muntlige beskjeder, snubler lett eller har vansker med å uttale enkelte ord. Årsaken til Dyspraksi er pr. i dag ikke kjent. Behovet for informasjon i Norge blant Dyspraktikere, foreldre, fagpersoner og arbeidsgivere er stort, både med hensyn til hvordan Dyspraksi skal diagnostiseres og behandles, og hvordan legge best mulig tilrette for Dyspraktikeren. Foreningen får mange forespørsler fra foreldre og fagmiljøer.
Barn, unge og voksne med Dyspraksi har den samme språkforståelse, tanker og følelser som andre, og med korrekt oppfølging, trening og behandling vil de ofte klare seg godt i hjemmet, i forhold, under utdanning og i arbeidsliv. Dyspraktikere blir gjerne meget empatiske, målbeviste, gode problemløsere, kreative, de tenker nytt, har en meget bra langtidshukommelse og jobber hardt.
Bl.a. den Amrikanske Dyspraksiforeningen har også valgt å dele Dyspraksi inn i 'Dyspraksi' og 'Global Dyspraksi'. Derfor har vi hørt med eksperter i bl.a. Storbritania, og de understreker at ordet "Global" ikke skal brukes sammen med "Dyspraksi". Hører du om andre uttrykk som er noe forvirrende, ta gjerne kontakt med oss.
For mer informasjon om Dyspraksi, se delmenyene under "Om Dyspraksi".
Dyspraksi er i Norge en lite kjent diagnose til tross for at diagnosen har vært hyppig anvendt i andre europeiske land som England, Irland, USA og Danmark. Studier fra bl.a. England viser at ca. 5-10 % av befolkning har Dyspraksi, men kun en veldig liten del av disse er hardt rammet. Gutter har 4 ganger høyere risiko enn jenter for å få Dyspraksi. De fleste klarer seg i hjemmesituasjon, skole og arbeidsliv, hvis innsats igangsettes tidlig. Desverre er det mange voksne Dyspraktikere der ute som går udiagnostisert, og som hele livet kanskje har følt seg klumpsete, sliter å huske muntlige beskjeder, snubler lett eller har vansker med å uttale enkelte ord. Årsaken til Dyspraksi er pr. i dag ikke kjent. Behovet for informasjon i Norge blant Dyspraktikere, foreldre, fagpersoner og arbeidsgivere er stort, både med hensyn til hvordan Dyspraksi skal diagnostiseres og behandles, og hvordan legge best mulig tilrette for Dyspraktikeren. Foreningen får mange forespørsler fra foreldre og fagmiljøer.
Barn, unge og voksne med Dyspraksi har den samme språkforståelse, tanker og følelser som andre, og med korrekt oppfølging, trening og behandling vil de ofte klare seg godt i hjemmet, i forhold, under utdanning og i arbeidsliv. Dyspraktikere blir gjerne meget empatiske, målbeviste, gode problemløsere, kreative, de tenker nytt, har en meget bra langtidshukommelse og jobber hardt.
Bl.a. den Amrikanske Dyspraksiforeningen har også valgt å dele Dyspraksi inn i 'Dyspraksi' og 'Global Dyspraksi'. Derfor har vi hørt med eksperter i bl.a. Storbritania, og de understreker at ordet "Global" ikke skal brukes sammen med "Dyspraksi". Hører du om andre uttrykk som er noe forvirrende, ta gjerne kontakt med oss.
For mer informasjon om Dyspraksi, se delmenyene under "Om Dyspraksi".
- Diagnosesystemet
- Oral Dyspraksi
- Verbal Dyspraksi
- Motorisk Dyspraksi
- Andre utfordringer
- Voksne dyspraktikere
