Hva er dyspraksi (DCD)?

Dyspraksi er en varig vanske med å planlegge, koordinere og gjennomføre viljestyrte bevegelser, selv om musklene og nervene i seg selv fungerer helt normalt. I dag brukes oftest fagbegrepet DCD – Developmental Coordination Disorder (utviklingsmessig koordinasjonsforstyrrelse), og «dyspraksi» og «DCD» beskriver i praksis det samme. Denne siden er en uavhengig informasjonsressurs, ikke en forening, klinikk eller offentlig tjeneste, og gir generell kunnskap om hva dyspraksi er.

Poenget som overrasker mange, er at dyspraksi ikke handler om vilje, latskap eller manglende intelligens. Hjernen har rett og slett vansker med å oversette en idé om en bevegelse til den riktige rekkefølgen av muskelhandlinger. Det som for de fleste går automatisk – å knyte skolisser, sykle, skrive eller kle på seg – krever hos en person med dyspraksi mye mer bevisst innsats, og ser ofte klossete eller «uøvd» ut.

Hva er dyspraksi, helt konkret?

Se for deg at du skal utføre en bevegelse. Først lager hjernen en plan, deretter setter den planen ut i livet i riktig rekkefølge og med riktig timing, og til slutt justerer den bevegelsen underveis. Ved dyspraksi svikter særlig planleggingen og rekkefølgen – det fagfolk kaller motorisk planlegging.

Resultatet er at nye motoriske ferdigheter tar lang tid å lære, og at ferdigheter som er lært, likevel kan kreve mye konsentrasjon. En person med dyspraksi kan for eksempel mestre en oppgave den ene dagen og streve med den samme oppgaven neste dag. Denne variasjonen er typisk og kan virke forvirrende for omgivelsene.

Dyspraksi er medfødt og nevrologisk. Det er altså ikke noe barnet «finner på» eller en fase som forsvinner av seg selv, selv om utslagene endrer seg med alderen.

Symptomer og tegn på dyspraksi

Symptomene varierer fra person til person og med alder, men noen mønstre går igjen. Tegnene deles gjerne inn i fire områder:

Grovmotorikk – de store bevegelsene

• Dårlig balanse og en tendens til å snuble eller falle
• Klossethet, kolliderer lett med ting og mennesker
• Vansker med å løpe, hoppe, sykle, svømme eller ta imot en ball
• Trøtthet, fordi kroppen jobber hardere for å holde seg stødig

Finmotorikk – de små, presise bevegelsene

• Ustøtt eller umodent blyantgrep og vanskelig håndskrift
• Svakt pinsettgrep (grepet mellom tommel og pekefinger)
• Vansker med saks, knapper, glidelås, skolisser og bestikk

Planlegging og organisering

• Vansker med å komme i gang med og fullføre oppgaver i flere trinn
• Utfordringer med tidsstyring, orden og å holde oversikt
• Behov for mer tid enn andre på praktiske gjøremål

Tale og munnmotorikk

• Utydelig uttale når musklene som lager språklyder er vanskelige å styre (verbal dyspraksi)

Ikke alle har alle tegnene, og styrken varierer. Det er kombinasjonen av vansker over tid, og hvordan de påvirker hverdagen, som er avgjørende – ikke ett enkelt tegn.

Ulike former for dyspraksi

Dyspraksi brukes som en samlebetegnelse, men fagfolk skiller mellom flere former ut fra hvilke bevegelser som er berørt.

Motorisk dyspraksi er den vanligste formen. Verbal dyspraksi handler om selve den motoriske utførelsen av tale, ikke om språkforståelse. Oral dyspraksi gjelder munnbevegelser som ikke er tale.

Hva forårsaker dyspraksi?

De nøyaktige årsakene til dyspraksi er fortsatt ikke fullt ut kjent. Forskningen peker på at tilstanden henger sammen med hvordan hjernen utvikler seg og bearbeider signaler mellom hjerne og muskler. Arv ser ut til å spille en rolle, ettersom dyspraksi og lignende vansker ofte går igjen i familier.

Det er viktig å slå fast hva som ikke forårsaker dyspraksi: det skyldes ikke dårlig oppdragelse, for lite trening eller manglende innsats. Foreldre skal derfor ikke bære skyld for at et barn har dyspraksi. Kunnskap om dette er ofte en lettelse for familier som lenge har fått høre at barnet «bare må skjerpe seg».

Dyspraksi og andre tilstander

Dyspraksi opptrer sjelden helt alene. Det er vanlig at den forekommer sammen med andre nevroutviklingstilstander, blant annet ADHD, dysleksi, autismespekteret og språkvansker.

Mange opplever også forskjeller i hvordan sanseinntrykk bearbeides. Noen har en uvanlig høy smerteterskel eller reagerer sterkt på lyd, lys og berøring. Fordi tilstandene overlapper, er en bred vurdering viktig, slik at man ser hele bildet og ikke bare én del av det.

Dyspraksi gjennom livet

Dyspraksi ser forskjellig ut i ulike faser av livet.

Hos barn merkes den ofte i barnehagen eller tidlig skolealder. Barnet kan være sent ute med motoriske milepæler, unngå leker som krever koordinasjon, streve med håndskrift eller bruke uvanlig lang tid på påkledning og praktiske oppgaver.

Hos ungdom kan de sosiale sidene bli tydeligere. Gymtimer, ballspill og praktiske fag kan oppleves som krevende, og noen trekker seg unna aktiviteter for å slippe å mislykkes foran andre.

Hos voksne forsvinner ikke dyspraksi, men mange har lært strategier som skjuler den godt. Den kan fortsatt vise seg som klossethet, tretthet etter oppgaver som krever koordinasjon, eller utfordringer med bilkjøring, organisering og det å lære nye motoriske ferdigheter. Med gode rutiner og tilrettelegging klarer likevel de fleste seg godt i jobb og hverdag.

Les mer for barn: Barn med dyspraksi: tegn, finmotorikk og hverdagstips.

Utredning og hjelp

Det finnes ingen enkelt «dyspraksi test» som gir svaret med ett tall. Diagnosen bygger på en helhetlig vurdering hos fagpersoner, der man kartlegger motorikk over tid og utelukker andre forklaringer. Fastlegen er alltid første stopp og henviser videre til for eksempel PPT, habiliteringstjenesten, ergoterapeut eller fysioterapeut.

Selv om dyspraksi er varig, hjelper riktig tilrettelegging svært mye. Ergoterapi og fysioterapi kan trene motoriske ferdigheter og finne gode hjelpemidler, og skole eller arbeidsplass kan tilrettelegge for skriving og praktiske oppgaver.

Slik foregår en vurdering: Dyspraksi test: slik utredes DCD. På forsiden får du en kort oversikt over dyspraksi – symptomer, tegn og hvor du får hjelp.

Dyspraksi i hverdagen

Dyspraksi merkes ikke bare i spesielle situasjoner, men i mange små gjøremål gjennom dagen. Å lage mat, håndtere bestikk, finne fram i en ny bygning, pakke en sekk eller holde styr på tid og avtaler kan kreve ekstra innsats. Fordi omgivelsene sjelden ser selve anstrengelsen, blir vanskene lett undervurdert.

Denne skjulte innsatsen er verdt å forstå, både for personen selv og for familie, lærere og kolleger. Med litt tilrettelegging – mer tid, tydelige rutiner og forståelse – frigjøres energi til det som virkelig betyr noe.

Kan dyspraksi behandles?

Dyspraksi kan ikke «kureres», fordi den er en varig del av hvordan hjernen er organisert. Men det betyr ikke at man er hjelpeløs – tvert imot. Med riktig tilnærming kan både barn og voksne lære nye ferdigheter og finne strategier som gjør hverdagen mye lettere. Blant tiltakene som hjelper er:

• Ergoterapi – trening av finmotorikk og praktiske ferdigheter, og tilpasning av hjelpemidler
• Fysioterapi – trening av grovmotorikk, balanse og koordinasjon
• Tilrettelegging i barnehage, skole eller på jobb
• Faste rutiner og oppdeling av oppgaver i mindre trinn

Målet er ikke å fjerne dyspraksien, men å bygge mestring og redusere det som er tungt i hverdagen. Mange opplever tydelig fremgang når treningen er jevnlig og tilpasset den enkelte.

Myter og fakta om dyspraksi

Det finnes mange misforståelser om dyspraksi. Her er noen vanlige myter:

• «Dyspraksi er bare klossethet.» Klossethet kan være ett tegn, men dyspraksi er en varig og mer omfattende vanske med å planlegge og koordinere bevegelser.
• «Barnet vokser det av seg.» Utslagene endrer seg med alderen, men selve tilstanden er varig.
• «Det handler om latskap.» Tvert imot – de fleste med dyspraksi anstrenger seg mer enn andre.
• «Dyspraksi betyr lav intelligens.» Nei. Dyspraksi sier ingenting om evner ellers.

Vanlige spørsmål

Innholdet på denne siden er generell informasjon og erstatter ikke råd fra helsepersonell. Ved bekymring, kontakt fastlege eller helsestasjon.